Brødrenes første båt het Lafjell. Hovedsakelig drev man da med kvalfangst og torskefiske med garn. Årene fremover ble det tatt i bruk trål og snurpenot.

I 1965 kjøpte brødrene Hansen en krysser på 65 fot. Båten het Asbjørn Selsbane og navnet har siden da fulgt selskapet. I 1970 ble MS Asbjørn Selsbane solgt og erstattet med sidetråleren MS Stortind. MS Stortind ble omdøpt til MS Asbjørn Selsbane og gjennomgikk i årene framover store ombygginger. Ombyggingene omfattet blant annet nytt rorhus, nye wincher, shelterdekk, ny hovedmotor og tverrhekk samt innstallering av fryseri.

Noragutt ble kjøpt i 1995 (tidligere Nordkappjenta og Øystein Angel). Opprinnelig var dette en linebåt som nå ble bygd om til snurrvad, not og rigget for kvalfangst. Båten ble solgt i 1999.

I 1998 gjorde vi for første gang bestilling av ny båt, MS Norafjell. Båten var en kombinert snurper/tråler på 145 fot. Året etter ble driften utvidet og vi bygget igjen nytt kystfiskefartøy som fikk navnet MS Asbjørn Selsbane. Båten var 90 fot og fisket med not, snurrevad og drev kvalfangst. Rederiet hadde nå to båter i drift. En rekke andre investeringer ble gjennomført og selskapet utvidet blant annet med nytt driftsbygg ved kaianlegget i Lødingen med kvalmottak og notbøteri.

Fram mot 2005 var rederiet eid av Alf Hansen og hans sønn Andreas Hansen. Rederiet gjennomgikk i disse årene en rekke omorganiseringer blant annet på eiersiden. Alf Hansen overdro store deler av sine aksjer til sine sju barn og i 2006 besluttet man en fisjon der selskapet ble delt i to og Norafjell AS ble stiftet. Norafjell AS overtok driften av MS Norafjell mens MS Asbjørn Selsbane ble værende i Asbjørn Selsbane AS. Videre valgte vi i 2008 å selge MS Asbjørn Selsbane og erstattet denne med MS Julianne III. MS Julianne III ble bygget i 2005 ved SIMEK Norge og er en kombinert not/tråler og snurrevadfartøy. I desember 2013 ble Julianne solgt til Unity i Skottland. Igjen sitter vi med nybygget MS Asbjørn Selsbane som ble overlevert fra Karstensens Skibsverft 19. september 2013.

Tradisjonen for fangst av kval med harpun i Norge strekker seg tilbake til 1200-tallet. Kvalens verdi lå da i kvaloljen og kvalkjøttet. På 1900-tallet sank etterspørselen etter kvalolje da den i større grad ble erstattet av petroleum. Fisket i Sørishavet ble effektivisert og man tok opp et større antall dyr til menneskeføde noe som resulterte i at hvalbestandene sto på randen til utryddelse og det ble i 1982 lagt ut forslag av Den Internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) på innføring av totalforbud mot kommersiell fangst noe Norge motsatte seg. Norge valgte likevel å innføre en midlertidig stans i fangsten inntil man visste mer om bestandsstørrelsen. I 1993 startet Norge igjen kommersiell fangst av vågehval etter å ha fått aksept i alle faglig miljøer, både med henhold i å beskatte en bærekraftig bestand og aksept for at man drev fangst med humane avlingsmetoder.

Kvalfangst har vært og er en viktig del av rederiets historie. I mange år var dette å anse som en av rederiets hovedgesjeftelser og kanskje det vi har vært mest kjent for. På sikt håper man kanskje å gjenoppta dette.

Asbjørn Selsbane AS er omfattet av Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold («åpenhetsloven»), og plikter dermed å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger som skal sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

For å forankre dette arbeidet i selskapet har styret formelt vedtatt at selskapet skal implementere åpenhetsloven og gjennomgå sin politikk, innkjøpsrutiner, og sine leverandørkjeder. Arbeidet gjøres i tråd med OECDs modell for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Arbeidet er dynamisk og skal gjøres kontinuerlig for å virke forebyggende. Virksomheten og leverandørene gjennomgås med risikobaserte aktsomhetsvurderinger, der man ser på risikoen for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Les vår redegjørelse for regnskapsåret 2022 her: Redegjørelse åpenhetsloven